| Historikk Larvik misjonsmenighet regner stiftelses dagen for 26. mars 1883. Da møtte 16 venner i filermester Joh. Gundersens hjem på Langestrand sammen med den svenske predikanten Fredrik Fransson, som var invitert av disse vennene. Forut for stiftelsen hadde Franson møter langfredag og 1.påskedag. Fransson besøkte tidligere «Lammers menigheter» og det var de som var grunnlaget for stiftelsen av Det Norske Misjonsforbund i 1884. Allerede i 22. november 1856 ble det stiftet «Lammersmenighet» i Larvik under navnet: Den Frie Apostoliske Christelige menighet. Dette skjedde etter at en gruppe hadde vært i kontakt med Lammers vekkelsen i Skien. Lammers besøkte menigheten flere ganger. Både Menigheten og forstanderen. ble registrert hos myndighetene. Menigheten hadde 6 medlemmer i 1861. Av protokoller går det fram at denne gruppen var representert på frimenighetenes landskonferanse helt fram til 1877. Det kan se ut for at denne menigheten er foranledningen til etableringen av misjonsmenigheten i 1883. Fra 1877 ble det holdt regelmessige møter og bønnemøter i den flokken som ble Larvik frie misjonsforening som det het den gangen. Menigheten er dermed en av de eldste frimenigheter i landet. Larvik misjonsmenighet var representert på stiftelsen for Det Norske Misjonsforbund i 1884. Vekkelsesmenighet Menigheten var fra starten en vekkelsesmenighet. Hovedformålet var at mennesker skulle bli frelst og ha et personlig forhold til Jesus Kristus. Det var driv og aktivitet blant menighetens medlemmer. De startet en kristelig privatskole (1891-92). De var sosialt engasjert i barnehjemmet Waisenhus, som det het. På Bellevue på Langestrand var det et bibelkvinnehjem som ble støtte av menigheten. Der gikk kvinner på evangelistkurs. Det var tydelig at her var menighetens medlemmer i forkant av utviklingen. Tidlig tok menigheten initiativ til enhetsmøter som var en slags felles stevner for flere kristne samfunn. Den første tiden økte medlemstallet, men ved 25 års jubileet var det gått noe ned, slik at tallet var 50. Men vekkelsesperioder i 1907-08 ved Nyborg og Engstrøm og i 1918-19 der misjonærene Petra og Edv. Amundsen og Abraham Tveitan var redskaper som gjorde at menigheten vokste igjen. Den første tiden hadde ikke menigheten fast forstander. Det skjedde først når pastor Ole Riise kom som forstander i 1925. Under hans forstandertid fram til 1935 vokste menigheten og hadde 262 medlemmer da han sluttet. Dette skyldtes en tid med vekkelse. 1931 ble evangelist Julius Lie invitert til en møteserie og det ble begynnelse på en vekkelsestid som gjorde at mange ble frelst. Andre menigheter fikk også nyte godt av dette og vekkelsen spredte seg til Brunlanes. 1935 kom Frank Mangs og Misjonshuset ble fylt til trengsel. Til tross for to og tre møter hver dag, måtte dørene stenges lenge før møtetid. Mange hundre ble omvendt til Gud. Det resulterte i framgang og vekst. I 1939 hadde menigheten sitt største medlemstall 337. Larvik misjonsmenighet var med på å planlegge og arrangere en vekkelseskampanje i Tønsberg. Resultatet ble Tønsberg misjonsmenighet som ble stiftet i 1941. Larvik Misjonsmenighet feiret 100 år i 1983. Åttiårene var en særdeles aktiv periode med mange møtekampanjer. Et levende sang og musikk-miljø preget menigheten. Et godt barne- og ungdomsmiljø der både MiBaGo og speidergruppa gikk meget bra. I denne perioden ble andakttelefonen etablert. Ved å ringe nr. 81000 fikk en høre en tre minutters andakt. Nærradio, Radio M, ble etablert for å nå ut med budskapet. Kassettmisjon; møtene ble tatt opp på kassett og formidlet til eldre, syke og andre interesserte. På nittitallet var menigheten svært aktive i Grenlandsaksjonen for Romania. Guds barns enhet Helt fra starten har menigheten hatt et enhetssyn. Det første enhetsmøte ble holdt i 1902 og dette ble et slag felles stevne for flere kristne trossamfunn. I de tidligste tider går det fram at medlemmer fra menigheten var engasjerte i fellesskap med andre frimenigheter. De var med da Det Norske Misjons forbund ble stiftet og DNMs kontor var faktisk i Larvik 1890-93. Senere har personer fra menigheten vært med i arbeidet sentralt. Flere årskonferanser har vært holdt i Larvik. Første gang var 1896, 1962, 1971 og sist 1990 da de offentlige møtene var lagt til Stavernhallen. Vi nevner for øvrig at DNM har vedtatt å legge sin store sommerfestival til Stavern fra 2009. Misjonskirken står også sentralt i det felleskristelige arbeidet i dag og har gode relasjoner til de øvrige menigheter i byen. I jubileumsåret har vi felles konfirmantundervisning med pinsemenigheten. Med vårt motto: Guds barns enhet og menneskers frelse, er det naturlig at vi er engasjerte og tiden er moden for å kunne ha et ennå større tverrkirkelig fokus. Misjonskirken Dette året er det 120 år siden Missionhuset, som var navnet den gangen, ble innviet. Det skjedde 16. september 1888 etter at mye av arbeidet var gjort på dugnad. Offerviljen var stor og mange ga til byggefondet, slik at gjelden bare var på kr 13.000 ved innvielsen. Misjonshuset ble pusset opp og modernisert i 1958. Også i 1978 ble det foretatt en omfattende oppussing, restaurering og utbygging. Dette økte bruksarealet til det dobbelte. Det året ble det også foretatt skifte av navn til Misjonskirken, slik det etter hvert var blitt vanlig på gudshusene i DNM . I 2000 ble peisestua i kjelleren pusset opp og lagt til rette for ungdomsklubben Signal. Ved 120 års jubileet har det blitt gjort store investeringer i kirkebygget. Hele kirkesalen er malt, nytt teppegulv er lagt, både der, i gangen og lillesalen. Gangen og lillesalen er malt. Nye stoler er innkjøpt. Mye av arbeidet er utført på dugnad. Kostnadsrammen er på ca kr 650.000. Tas verdien av dugnadsarbeidet med vil beløpet være ca kr 1.000.000. Vi håper at Misjonskirken slik den framstår kan være et godt redskap for nye generasjoner til å bygge Guds rike. Eiendommer Foruten Misjonskirken, Oskarsgate 9, sitter menigheten på to verdifulle eiendommer. Oskarsgate 11 ble kjøpt i 1968 og har vært i bruk som forstanderbolig inntil for tre år siden. De siste årene har boligen vært utleid til andre. Skautvedt – leirstedet ved Farris – fikk menigheten kjøpe av Treschow-Fritzøe i 1972. En betydelig utbygging i 1983 som ga rom for møtesal/ peisestue med hems. Senere ble den gamle låven renovert. Etter iherdig dugnad framstår stedet som et naturskjønt leirsted til glede både for menigheten og mange andre. Barn- og ungdomsarbeid Barn- og ungdomsarbeidet har vært viktig del av menigheten. Søndagsskolearbeidet er like gammelt som menigheten. Det har blitt ivaretatt til ulike tider. I flere år hadde menigheten to søndagsskoler i Misjonskirken og på Torstrand. Det er fortsatt mange i Larvik som sier at de har gått på søndagsskole i Misjonshuset. Det var stor markering på søndagsskolens dag første søndag etter 17. mai. Nedgangen kom på nitti tallet og antall barn sank, slik det var mange steder. På grunn av ledermangel var søndagsskolen nedlagt noen år. Fra 2004 var det også opphold, før den ble reorganisert 2008 under navnet Noas park. Speiderarbeidet i NMU ble startet i 1937 i Larvik under benevnelsen Fakkelspeidere. Speiderarbeidet hadde stor aktivitet på ulike plan, bevere, småspeidere, speidertropp, rovere og en støttegruppe for speiderne. Speidergruppa utga eget blad, Fjompen, som hele sju ganger ble kåret til Norges beste. Speiderarbeidet var på sitt største rundt 1990 med godt over 100 aktive speidere. I årene etter gikk det gradvis nedover og gruppa er nå uten aktivitet siden 2004 på grunn av ledermangel. Ungdoms- og tenåringsarbeide. Allerede i 1901 ble ungdomsforeningen stiftet og ble en del av NMU i 1914. Juniorarbeide ble startet i 1923. og fortsetter i dag under navnet ungdomsklubben Signal. Satsingen på ungdom har ført til at menigheten i perioder har hatt ansatt ungdomsarbeider. Vi nevner at Ingunn Folkestad Breistein var ungdomspastor 1987-91, Wenche Watne ungdomsarbeider i 1991-92, Jon Arne Hoppestad 1994-95 også sammen med team, Jan Roger Rabben 1999-2001 og Øyvind Toeneiet har vært ungdomspastor fra 2002. NMU har arrangert sommermøter 1935-37. Disse samlet mennesker fra ulike menigheter. På åttitallet var menigheten arrangør av NMU-pinse og NMU-årsmøte i 2003. Sang og musikkliv Alt i 1883 ble det opprettet en strengemusikk-. Musikk-koret ble en direkte fortsettelse av denne. Musikk-koret opphørte i 1990. Hornmusikk hadde menigheten også fra denne tid. Den ble nedlagt noen år. Oppstartet i 1932 og senere nedlagt. Ungdomskoret Factum var i aksjon noen år. I 1988 ble ungdomskoret Alternativ startet. Marianne Gärtner Fremmerlid var ansatt som musikkmedarbeider i noen år fra 94 med ansvar for tre kor. MiBaGo ble stiftet 1978. På det meste samlet MiBaGo hundreogfemti barn i alderen 6-12 år. Etter hvert ble det vanskelig å få ledere til koret og nedlagt 1999. MiBaGo gjenoppsto i 2002 på Grøtterød grendehus, men gikk inn da virkesomheten på Grøtterød ble nedlagt. Menigheten er i dag uten sangkor. Men menigheten har en dyktig lovsangsgruppe. Grøtterød grendehus I forbindelse med at MiBaGo startet opp med øvelser der, fikk menigheten en leieavtale med kommunen. Ved siden av MiBaGo’s øvelser var det åpent grendehus hver tirsdag, etter skoletid hver onsdag. Unge Voksne-gruppe. Familiegudstjenester ble holdt en søndag pr. måned. Et eget kontaktblad ble distribuert til alle husstander i Veldre området. Tanken var å kunne kommunisere med yngre mennesker og barnefamilier. I noen grad lyktes menigheten i å øke kontakt flaten. Men da de fleste i komiteen trakk seg fra arbeidet sommeren 2006 og da kommunen valgte å avbryte leieavtalen for å lage til barnehage i grendehuset, ble arbeidet lagt ned. Menighetens faste forstandere Ole Riise 1925- 35 Harald Damsgaard 1935-42 Michael B. Wåde 1942-43 Michael Aas 1943-45 Th. Gran Nielsen 1946-55 Reidar Gärtner 1955-68 Leif Løland 1968-69 Alf Rød 1969-76 Sverre Granlund 1976-80 Ole Flermoen 1980-81 Aksel Pedersen 1981-88 Ole Hedeman Andersen 1988-99 Thore Tellefsen 2000-08 Menighetens formenn Menigheten har hatt mange formenn i løpet av alle disse årene. Vi tar med de som har hatt oppgaven siden krigen: Oscar Olaussen 1946-48 og 1958-73 Birger Johansen 1949-57 (og 1930-45) Bjørn M. Larsen 1974-80 og 1981-85 Oddvar Johnsen 1980-81 Gunnar Nøstrud 1986-90 og 1996-97 Egill A. Jensen 1991-93 og 1995 Bjørn R. Kjøndal og Inger Møll var kontaktpersoner hvert sitt halvår 1994 Nils Børven 1998-2000 Terje Olafsen 2000- Menigheten har fostret flere misjonærer og forkynnere: Peter Bredvei,Kina. John Larsen, Kongo. Harald Modum, Arne Dahl, Henry Johansen, Knut Røed, Arvid Gundersen og i de senere år Erik Andreassen, Knut Moholt, Jannicke Kjølås Ludvigsen og Aslaug Irene Halden Gjerull forkynner og misjonær. Arbeidet i dag Menigheten hadde ved inngangen til jubileumsåret 210 medlemmer. Hovedsamlingen for menigheten er gudstjenesten søndag formiddag, men alternative samlinger på kveldstid med ulike målgrupper arrangeres. En lørdag formiddag i måneden er det kafeteria. Dette tilbudet ble starter i 1978 og hadde til å begynne med samlinger hver 14. dag. Det var godt sosialt miljø med mange fine turer til ulike steder i landet. Annen hver onsdag er det fellesskapskveld med undervisning, samtale og kaffe. Menigheten har flere bibelgrupper som samles i hjemmene. Ansgarringen som ble startet på 70-tallet er en livskraftig gruppe med vekt på sosial fellesskap og arbeidsmøter. Ansgarringen samler inn penger til Ansgarskolen og menigheten. Julemessa hvert år er både inntektsgivende og kontakt skapende. Kvinnemisjonen holder fortsatt koken selv om den er redusert i antall. Andaktsgruppa er sammen med pastor på besøk på flere av byens sykehjem med sang og andakt. Søndagsskolen Noas park. Menigheten har drevet et aktivt søndagsskolearbeide gjennom mange år. Søndagsskolen ble nedlagt for noen år tilbake dels på grunn av få barn og dels på grunn av mangel på ledere. I jubileumsåret er søndagsskolen startet opp under navnet Noas park. I vår tid med manglende fokus på kristen tro både i barnehager og skole er dette mer viktig enn før. Ungdomsklubben Signal er et tilbud til tenåringer hver fredag. Ungdomsklubben er en videreføring av junioren og har en lav terskel og tilbyr ulike aktiviteter. Med målrettet fokus på evangeliet om Jesus Kristus. I tilknytning til dette miljøet drives en cellegruppe med undervisning og samtale hver onsdag. Dette gir de unge mulighet for å fordype seg i kristen tro og liv. Med basis i Signal finnes det en flott Lovsangsgruppe som synger og spiller på fredagskveldene og i menighetens arrangementer. Sist redigert: 2-sept-2008 |